Problemet her er at politikerne forholder seg til innspillene fra ingeniører som min tidligere foreleser Gerard Doorman som et angrep på lik strømpris for alle. Det utvalget faktisk mener, er siden vi har hatt tverrpolitisk aversjon mot linjeutbygging, og dermed alt for lite overføringsnett - må vi gjøre tiltak for å få energien til å flyte med mindre motstand, enkelt sagt. Ved å optimalisere linjesystemet med masse noder, vil man få enda bedre prissignaler for hvilke områder som har behov for strøm til enhver tid, og hvilke strømlinjer som sårt trenger utbygging. Dette vil gjøre at det nødvendigvis vil være ulike priser ulike steder, men utvalget hevder at prisene vil være mindre urettferdige over tid, og det er det som er mest interessant? Riis-Johansens drøm om lik pris blir dermed ikke umiddelbart oppnådd.
Men - og dette er et viktig men. Ikke glem at politikerne rår over en hel masse virkemidler de kan bruke, dersom de har forsøkt å lage et liberalisert marked som ikke har forutsetningene til å virke slik det skal (pga eksempelvis for lite overføringskapasitet). Mitt forslag er dermed at politikerne slår to fluer i en smekk, og får et kraftsystem som fortsatt har fungerende prissignaler, og lik strømpris for alle. Hvordan får man til det? Ved å følge anbefalingene fra utvalget om å innføre (noen) flere prisområder, men la de områdene som har betalt overpris få dette justert i etterskudd, i form av skattelettelse tilsvarende det de har betalt for mye.
Løser dette problemet da, og er egentlig så farlig om noen (les Midt-Norge) betaler for mye? Jeg mener bestemt ja! på begge spørsmålene, og forklaringen kommer i neste bloggpost..