Regjering på oppsigelse!

Det har vært spennende å følge maktkampen som pågår i SV i det siste, etter den dramatiske valgkvelden der Halvorsen sa at nok var nok. Nå ser det ut til at Audun Lysbakken står igjen som den antatte etterfølgeren, selv om Holmås har mye støtte i grasrota av partiet.

Uansett hvem av de to bergenserne som overtar så har de sagt klart fra om at regjeringssamarbeidet står fast. Lysbakken sa klart fra om at "vi tusler ikke ut av regjering på grunn av et dårlig lokalvalg." Jeg er tvert om helt overbevist om at akkurat dét kommer til å skje.

SV har hatt mye innflytelse i kjernesakene i den rødgrønne regjeringa, og begge mener nok at SV vil kunne påvirke i enda større grad med et dårlig valgresultat i ryggen, som gir dem et nærmest "internt kabinettspørsmål". SV nekter å ta flere tap, spesielt på miljøsaker, og vil samtidig kreve en større del av seirene til regjeringen, som velgerne primært har gitt Ap poeng for. Et åpenbart eksempel her er den økonomiske politikken.

Med et SV som kommer til å nekte å gå bort fra primærstandpunktene, blir det vrient å oppnå kompromisser i viktige saker fremover. En klimamelding er på vei, og det kan fort også bli en runde to av debatten om pensjonsreformen i løpet av det neste året - i allefall med slike "dystre" prognoser. En rekordlav rente, samtidig som man har en en særnorsk boom i økonomien, vil også kreve at regjeringen er nøysom i de neste to statsbudsjettene, og følgelig gi mindre "friske penger til dei gode formåla".

Sp vil dermed også ha færre midler "å bestikke" distriktene med, samtidig som konfliktene med SV vil komme tettere. Det er en stor åker av grasrot i Sp som gjerne ser at partiet søker mot sentrum igjen, anført av den neste lederen, Ola Borten Moe. Ingen kan si at regjeringssamarbeidet har vært en velgermagnet for Sp, til tross for at de har vært flinke til å få frem seirene sine. Det kan godt være at det vil være mer valgflesk å hente til bønder og distrikter i et framtidig samarbeid med Krf og Ap.

Ap har dratt lasset, og fått mye kred for det. Men utraderte samarbeidspartnere gjør det veldig legitimt for partiet å se seg lystent omkring. Ap har allerede begynt flørtet vilt med sentrum, og de vil fortsette med det frem til Krf velger side. En seriøs flørt med Krf vil måtte provosere SV på sikt, og da blir det rødgrønne regjeringssamarbeidsklimaet i alle fall tynnslitt.  

Etter min mening bærer alt dette bud om at regjeringen før valget i 2013 vil hete Stoltenberg 3, og bestå av kun Ap. SV vil på et nært tidspunkt påberope seg regjeringsslitasje (gjerne på en miljøsak, som en nedtur i klimameldingen, kullutvinning på Svalbard eller olje i nord), og kreve å få komme tilbake til den fristende opposisjonen, som partiet mestrer så godt. Det vil være mer godt enn vondt for alle de tre partiene - og da tror jeg de politiske tyngdelovene føre til at det skjer. Det vil nok ikke skje før den nye lederen har overtatt, antakelig rundt sommer/høst 2012, litt avstand fra Halvorsens avgang vil de nok ha.

Uansett om det blir Lysbakken eller Holmås som overtar et skadeskutt SV, den neste partilederen vil ta partiet ut av Halvorsens regjeringsprosjekt, og bygge partiet fra den posisjonen det kan best - opposisjon.

Hvordan kan JEG bidra?

Kommentatorer og bloggere har i etterkant av terroren i Oslo og på Utøya skrevet mye om at vi som samfunn må stå sterkere sammen. De vemodig vakre minnemarkeringene har vist frem et Norge som ikke lar seg skremme av frykt, eller lamme av sorg.

Jens Stoltenberg og traumatiserte AUF-ere responderte umiddelbart ved å si at den beste og eneste måten å hedre ofrene på, og samtidig straffe terroristen, er ved å skape et samfunn med mer demokrati, mer åpenhet og mer toleranse. Som mange allerede har påpekt: slike vakre og svulstige ord har vært helt på sin plass!

Senere har vi forsøkt å fylle disse ordene med konkret innhold; enkelte har foreslått krysskulturelle tea-parties, andre har snakket om stemmerett for 16-åringer og rekordhøy valgdeltagelse. Atter andre har påpekt at vi må endre hvordan vi snakker om, og til, hverandre, i politiske debatter og i samfunnet forøvrig. Det eneste sikre bøtemiddelet mot hat er gjensidig respekt.

Så hva kan hver enkelt gjøre for å bidra til at debattklimaet vårt blir bedre? Hva kan jeg selv gjøre? Dette er mine umiddelbare tanker:

• Jeg vil være enda mer aktiv i politiske debatter, også kontroversielle temaer som ytringsfrihet/personvern og innvandrings- og integreringspolitikk. Den offentlige debatten blir bedre av at jeg - og du - deltar i den.
  
• Jeg vil delta i samtalen når noen kommer med en fremmedfiendtlig, smårasistisk eller innvandringshatende kommentar - i stedet for å "holde meg for god for det", og unnvike ubehaget. Vi alle har et ansvar for at slike holdninger blir debattert, ikke forsøkt tiet i hjel.
• Sist, men ikke minst; Jeg vil påpeke til alle dem som gjør narr av høyre- og venstreradikale at debatten neppe blir mer opplyst av enda mer polarisering, og at vi har et felles ansvar for at alle kan føle seg hørt. Vi skal ha såpass stor tro på våre argumenter for toleranse og menneskeverd at vi kan bruke dem uten å tråkke på andre.

Dette var mine tre forslag, gjerne kom med dine tanker, innspill og flere forslag i kommentarfeltet.

Til Ungdommen

Nordahl Griegs dikt "Til Ungdommen" har vært skremmende presist og aktuelt den siste tiden:

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!