Kommentatorer og bloggere har i etterkant av terroren i Oslo og på Utøya skrevet mye om at vi som samfunn må stå sterkere sammen. De vemodig vakre minnemarkeringene har vist frem et Norge som ikke lar seg skremme av frykt, eller lamme av sorg.
Jens Stoltenberg og traumatiserte AUF-ere responderte umiddelbart ved å si at den beste og eneste måten å hedre ofrene på, og samtidig straffe terroristen, er ved å skape et samfunn med mer demokrati, mer åpenhet og mer toleranse. Som mange allerede har påpekt: slike vakre og svulstige ord har vært helt på sin plass!
Senere har vi forsøkt å fylle disse ordene med konkret innhold; enkelte har foreslått krysskulturelle tea-parties, andre har snakket om stemmerett for 16-åringer og rekordhøy valgdeltagelse. Atter andre har påpekt at vi må endre hvordan vi snakker om, og til, hverandre, i politiske debatter og i samfunnet forøvrig. Det eneste sikre bøtemiddelet mot hat er gjensidig respekt.
Så hva kan hver enkelt gjøre for å bidra til at debattklimaet vårt blir bedre? Hva kan jeg selv gjøre? Dette er mine umiddelbare tanker:
- Jeg vil være enda mer aktiv i politiske debatter, også kontroversielle temaer som ytringsfrihet/personvern og innvandrings- og integreringspolitikk. Den offentlige debatten blir bedre av at jeg - og du - deltar i den.
- Jeg vil delta i samtalen når noen kommer med en fremmedfiendtlig, smårasistisk eller innvandringshatende kommentar - i stedet for å "holde meg for god for det", og unnvike ubehaget. Vi alle har et ansvar for at slike holdninger blir debattert, ikke forsøkt tiet i hjel.
- Sist, men ikke minst; Jeg vil påpeke til alle dem som gjør narr av høyre- og venstreradikale at debatten neppe blir mer opplyst av enda mer polarisering, og at vi har et felles ansvar for at alle kan føle seg hørt. Vi skal ha såpass stor tro på våre argumenter for toleranse og menneskeverd at vi kan bruke dem uten å tråkke på andre.
Dette var mine tre forslag, gjerne kom med dine tanker, innspill og flere forslag i kommentarfeltet.
