Regjering på oppsigelse!

Det har vært spennende å følge maktkampen som pågår i SV i det siste, etter den dramatiske valgkvelden der Halvorsen sa at nok var nok. Nå ser det ut til at Audun Lysbakken står igjen som den antatte etterfølgeren, selv om Holmås har mye støtte i grasrota av partiet.

Uansett hvem av de to bergenserne som overtar så har de sagt klart fra om at regjeringssamarbeidet står fast. Lysbakken sa klart fra om at "vi tusler ikke ut av regjering på grunn av et dårlig lokalvalg." Jeg er tvert om helt overbevist om at akkurat dét kommer til å skje.

SV har hatt mye innflytelse i kjernesakene i den rødgrønne regjeringa, og begge mener nok at SV vil kunne påvirke i enda større grad med et dårlig valgresultat i ryggen, som gir dem et nærmest "internt kabinettspørsmål". SV nekter å ta flere tap, spesielt på miljøsaker, og vil samtidig kreve en større del av seirene til regjeringen, som velgerne primært har gitt Ap poeng for. Et åpenbart eksempel her er den økonomiske politikken.

Med et SV som kommer til å nekte å gå bort fra primærstandpunktene, blir det vrient å oppnå kompromisser i viktige saker fremover. En klimamelding er på vei, og det kan fort også bli en runde to av debatten om pensjonsreformen i løpet av det neste året - i allefall med slike "dystre" prognoser. En rekordlav rente, samtidig som man har en en særnorsk boom i økonomien, vil også kreve at regjeringen er nøysom i de neste to statsbudsjettene, og følgelig gi mindre "friske penger til dei gode formåla".

Sp vil dermed også ha færre midler "å bestikke" distriktene med, samtidig som konfliktene med SV vil komme tettere. Det er en stor åker av grasrot i Sp som gjerne ser at partiet søker mot sentrum igjen, anført av den neste lederen, Ola Borten Moe. Ingen kan si at regjeringssamarbeidet har vært en velgermagnet for Sp, til tross for at de har vært flinke til å få frem seirene sine. Det kan godt være at det vil være mer valgflesk å hente til bønder og distrikter i et framtidig samarbeid med Krf og Ap.

Ap har dratt lasset, og fått mye kred for det. Men utraderte samarbeidspartnere gjør det veldig legitimt for partiet å se seg lystent omkring. Ap har allerede begynt flørtet vilt med sentrum, og de vil fortsette med det frem til Krf velger side. En seriøs flørt med Krf vil måtte provosere SV på sikt, og da blir det rødgrønne regjeringssamarbeidsklimaet i alle fall tynnslitt.  

Etter min mening bærer alt dette bud om at regjeringen før valget i 2013 vil hete Stoltenberg 3, og bestå av kun Ap. SV vil på et nært tidspunkt påberope seg regjeringsslitasje (gjerne på en miljøsak, som en nedtur i klimameldingen, kullutvinning på Svalbard eller olje i nord), og kreve å få komme tilbake til den fristende opposisjonen, som partiet mestrer så godt. Det vil være mer godt enn vondt for alle de tre partiene - og da tror jeg de politiske tyngdelovene føre til at det skjer. Det vil nok ikke skje før den nye lederen har overtatt, antakelig rundt sommer/høst 2012, litt avstand fra Halvorsens avgang vil de nok ha.

Uansett om det blir Lysbakken eller Holmås som overtar et skadeskutt SV, den neste partilederen vil ta partiet ut av Halvorsens regjeringsprosjekt, og bygge partiet fra den posisjonen det kan best - opposisjon.