EU - What to do?

For oss som arbeider for at Norge en dag skal bli medlem av EU virker hverdagen full av nedturer. Folk flest, og politikere flest, mener EU-saken er en ikke-sak, og dermed noe som kun er opp til fanatikerne å mene noe om. Det at nordmenn ikke diskuterer EU og Europas utvikling tas som signal på at dette er noe samfunnet og meningsbærere ikke trenger ha en mening om. Det er både frustrende og ansvarsløst.

Man må være Frp-representant for å mene at politikernes rolle i samfunnet er å følge folkestrømningen. I vårt samfunn gir vi politikere og statsmenn makt til å lede; til å ta ansvarlige, gjennomtenkte og vanskelige beslutninger for oss. Til å stake ut en kurs som vi kan velge å støtte eller forkaste, men i allefall en retning som er modig og meningsfull. Politikere som kun klapper på ryggen til forrige taler, har ingen funksjon annet enn å opprettholde status quo.

Det er åpenbart at EU-saken er en kontroversiell sak, som det er vanskelig å tjene stemmer på, det ser vi ved at selv de tøffeste politikerne velger å skyve både det ene og det andre landet foran seg. Men det at en sak er kontroversiell og vanskelig gjør det bare enda viktigere for politikere å ta ansvar. Å lede, snarere enn å bli ledet. Vi EU-tilhengere kan drømme om islandsk medlemskap; innføring av euro i Danmark eller Sverige, eller en gjennomgang av EØS-avtalen. Hvis vi har ambisjoner om selv å lede, må vi dessverre gjøre jobben selv.

Så hvordan gjøre jobben? For det første må vi spre informasjon om hva EU er, og hva EU ikke er. EU er en politisk arena der europeere samles for å løse regionale utfordringer. Det er ikke et markedsliberalistisk udyr som utnytter de 500 millioner innbyggerne i EU-landene. Vi må knuse mytene om at EU er udemokratisk, og at nasjonalstaten Norge er mye bedre. EU kommer ikke til å ta oljen vår som mange tror(!), og det vil fortsatt være "lys i glasa" i distriktene ved et EU-medlemskap, bare sammenlign utviklinga av nedgangen i antall gårdsbruk i EU-landene Finland og Sverige, med Utenforlandet Norge!

Vi trenger modige politikere og meningsbærere som snakker om hvor viktig Europa er for Norge, og hvor viktige beslutninger som tas i Europaparlamentet hver uke, uten at vi har rett til å være tilstede.

Realiteten er heldigvis at EU-tilhengere vinner hver dag. Hver eneste dag blir vi tettere integrert, gjennom lover og standardiseringer, med et Europa som tar beslutninger som har stor betydning for oss. Nordmenn har valgt å akseptere det demokratiske problemet at EU bestemmer hva som skal bli norsk lov, uten at vi har reell påvirkningskraft i prosessen. Heldigvis har EU ofte de samme ambisjoner og interesser som oss. Når de ikke har det, som i sel-saken, bankinnskuddsdirektivene og i Nordområdene er situasjonen alvorlig. Da er vi avhengig av å ringe til våre svenske eller danske venner, og håpe de vil ta kampen for oss. Det gjør de sjelden, og det har jeg full forståelse for.

Vi må ta kampen selv, det har vi alle ansvar for. Og vi får ikke hjelp utenfra, så det er bare å brette ned ermene, spisse argumentene og starte debattene. Overbevis venner og kjente, det er alle rundt oss som er en del av det Norge og Europa vi sammen skal skape i fremtiden!